Vi i Prosjektet Ettertanken As møtte Einar ved flere anledninger, både hjemme hos ham og i Oljetanken i Skrova. Han bidro med tegninger og uvurderlig kunnskap om Vanntårnet i prosjekteringsperioden. Einars engasjement for prosjektet vårt har vært helt avgjørende. 

Han var selv veldig takknemlig og stolt over at vi ville ta vare på tårnet på Lyngvær og at vi ville bygge det om til et sted for fremtiden.

EiNAR GRANN-MEYER

født 07.12.1930

Tegnet og prosjekterte Vanntårnet, med pumpehuset og vannforsyningen til Røst på slutten av 1950-tallet.

Han vokste opp i Svartskog, innerst i en avstikker fra Oslofjorden med navn Bunnefjorden. Familien Grann-Meyer var omgangsvenner med en sambygding som for omverdenen er mest kjent som polfarer, nemlig Roald Amundsen. Einars farmor var datter av en skipsreder i Lyngør, mens hans farfar, Frithjov Grann-Meyer arbeidet som arkitekt og fotograf. Han var delaktig i oppføringen av Victoria Terrasse og mange bygg oppført i nyrenessanse i det som da het Kristiania kan tilskrives ham.

Etter at Einar ble uteksaminert fra NTH i 1955 arbeidet han som rådgivende ingeniør hos sin far. De hadde da sammen forlatt østlandet og etablert seg i Svolvær. Senere etablerte han Einar Grann-Meyer Consulting & Development som ble verdensledende innen vann og avløp samt petroleumstjenester. 

Følgelig arbeidet han mye internasjonalt og som ekspert på væske i lukkede rørsystemer var han i Australia, Sør-Afrika, Malaysia, India, Libya, Kuwait, Tyrkia og et utall steder i Europa. 

Væsken i rørene var for det meste vann og i Bankok var han med på å rense drikkevannet. Han var involvert i flere store prosjekter på flere kontinent i sitt virke. I tillegg til avløp som er en naturlig forlengelse av arbeidet med vannrør, arbeidet han også med olje og gass.

I et av sine siste store prosjekt ble Einar engasjert av KWH Pipe Limited i Finland for å bygge utslippssystemet til Londons nye kloakkrenseanlegg, i 2012. Med budsjett på 1,2 milliarder kroner og krav om levetid på 120 år var Einars oppgave i prosjektet å legge opp to 450 meter lange og 3 meter i diameter rør fra kloakkrenseanlegget og ut i Themsen.

Han engasjerte seg tidlig i miljøvern og som miljøbevisst hadde han fokus på tiltak til det bedre for miljøet og naturen. 

Kjærligheten til naturen gjorde at han var mye ute og han elsket å gå på ski eller stå på vannski. Han brukte også fjellene rundt Svolvær mye og var glad i tur. I 1961 dro han på biltur sammen med sin gode venn Einar Berg helt til Marokko i en rød VW Boble.

Fra 1980 var Einar alenefar for sine fire døtre Ida, Cecilie, Maria og Caroline. De forteller om en snill og god far som bakte brød og lagde pizza i sitt selvtegnede kombinerte hjem og kontor. Han skal i tillegg ha laget verdens beste karamellpudding.

Einar var en svært habil pianist, spilte mye og hadde stor glede av musikken. Hvis han hadde en dårlig dag gikk han bare fra kontoret og inn i privatboligen og spilte litt Beethoven. Da ble alt med ett mye bedre. Kjærligheten til musikken og klaveret skulle vare livet ut.

Einar døde i Svolvær 19. januar 2020 med familien rundt seg.